Koh Chang til Siem Reap

Så jeg ble hentet der jeg bodde ca kl. 07.30, som jeg hadde blitt fortalt at jeg skulle. Jeg var veldig spent på denne turen, for jeg hadde lest at det var så mange som ble lurt. Enten måtte de betale mye mer for visumet til Kambodsja enn de skulle, eller de måtte betale mer for turen underveis, eller så var bussene i mye verre standard enn de hadde blitt lovet og turen tok mye lengre tid enn den skulle. Jeg var veldig usikker på om jeg bare skulle dra dit på egen hånd, og fikse det selv, eller om jeg skulle booke en transfer gjennom et reisebyrå. Til slutt bestemte jeg meg for den billigste billetten som var 450 baht, da jeg hadde fått opplyst pris fra 450-600 baht. Jeg tenkte at da hadde jeg i hvert fall transport hele veien frem, og måtte jeg betale mer hadde jeg i utgangspunktet betalt minst. Jeg forventet heller ikke å være fremme 17.30 som den første mannen jeg snakket med sa, men la på noen timer og ga beskjed til hostalet jeg hadde booket at jeg kom i 19.00 tiden.

Så jeg ble altså hentet i en minivan, og 3 andre ble plukket opp på veien. Det viste seg at de var 3 svensker. Minivanen var fin, aircondition og grei, nesten for mye aircondition faktisk. Så kjørte vi mot havnen, men når vi kom til den havnen som jeg hadde ankommet på, kjørte minivanen videre. Hmm, jeg ble skeptisk. Vi kjørte til en annen havn som var mye mer skitten enn den første. Her måtte vi vente i 40 minutter på at ferja skulle komme. Jeg tenkte at dette går nok bra, det var jo flere andre minivaner der. På ferja så jeg et skilt der det sto at denne båten tok biler med over gratis. Så det var vel derfor vi tok denne ferja og ikke den andre.

  Vel over begynte vi å kjøre ca. kl. 09.30. Jeg fulgte med. Først forsto jeg ikke hvorfor vi kjørte i den retningen som vi kjørte, fordi det var i motsatt retning av dit vi skulle. Men etter hvert var vi på rett vei og jeg slappet av. Men så plutselig skulle vi stoppe på en bensinstasjon. Vet ikke hvorfor vi stoppet for bilen bare sto der med panseret oppe og vi måtte gå ut. Men det var vel for å ta en liten pause. Jeg fikk i hvert fall kjøpt meg en kaffeJ

Etter ca. 20 minutter kjørte vi videre, og igjen kjørte han i feil retning. Jeg forsto ingenting, men tenkte at han kjører kanskje en raskere vei. Jeg fulgte med på skiltene og etter hvert kom det kjente navn og jeg visste at vi var på rett vei. Det slo meg senere at det var mulig han kjørte en annen vei fordi det var jo flom på den veien jeg kom fra.

  Vi kom i hvert fall til den thailandske grensebyen Aranya Prathet etter ca. 4 timers kjøring, noe som jeg hadde regnet med. Der ble vi sluppet av på en restaurant der det var folk som skulle hjelpe oss med visumet. Mat måtte vi jo ha, så det var nå greit det å bestille noe mat der. Mannen som skulle hjelpe oss sa at visumet kostet 1200 baht, noe som ikke stemmer, da det skal koste 20$ og 1200 baht blir ca. 48$ Jeg prøvde å protestere, men ifølge mannen var det bare på flyplassen det kostet 20$ og at dette var ekspressvisum og da kostet det mer. Dette sto det om i Lonely Planet og det sto at det var nytteløst å protestere. Han ene svensken sa at en kamerat av han hadde forsøkt dette i fjor og fikk da bare beskjed om at han måtte fikse det selv og komme seg selv til grensen. Så jeg diskuterte ikke noe mer med han og betalte. Svenskene hadde ikke passfoto med seg og mannen sa at de kunne gi han 100 baht under bordet så skulle han fikse det.

 
Så ble vi kjørt til grensen uten passene våre. Det var ikke så kult, men fikk de nesten med en gang vi kom til grensen med visumet i. På grensen ble vi tatt i mot av en fyr som lignet VELDIG mye på mannen som tok i mot familien Enoksen, på samme sted, på en parkeringsplass. Jeg var skeptisk hele tiden og trodde ikke på noe av det han sa. Han sa vi måtte ta ut baht for det var mye bedre å veksle baht inn i riel enn dollar, og at vi bare fikk dollar ut av minibankene i Kambodsja. Jeg trodde ikke på noe. Men det viste seg jo å være sant. Man får bare dollar ut av minibankene i Kambodsja, men man kan bruke dollar som det var deres egne penger, også får man gjerne veksel i riel. Vi tok ikke ut noe penger for å veksle inn i riel.

Så gikk vi ut av Thailand og inn i Kambodsja. Der fikk vi en "free" shuttle buss til bussterminalen, der vi skulle ta en større buss til Siem Reap. På bussterminalen ble vi oppfordret til å veksle pengene våre. Jeg vekslet bare inn 100 baht, men jeg tror jeg fikk riktig kurs tilbake. Så tok vi den større bussen inn til Siem Reap. Den var selvfølgelig av gammel standard, nå er det Kambodsja vi er i. Men den hadde faktisk aircondition, hadde folk bare tatt igjen vinduene så hadde den funket. Veien til Siem Reap har nå blitt asfaltert, så det gikk veldig greit frem. Stoppet bare 1 gang, men heldigvis bare et kort stopp, da det var ingen som ville ha noe her. Det tok 4 timer fra grensen og inn til Siem Reap, noe som jeg også hadde regnet med.

  Så alt i alt synes jeg at turen gikk veldig bra. Jeg er fullt klar over at jeg betalte for mye for visumet, men det var ikke så mye å gjøre med det. Til andre vil jeg oppfordre og søke om visumet på nettet. Der betaler man 20$ pluss 5$ i adm. gebyr. Men det blir jo uansett billigere enn å betale så mye som jeg gjorde. Det eneste som er minuset med det, er at det er ikke alle grenseoverganger som godtar det som er fylt ut på nettet, så da må man på forhånd vite hvor man skal krysse grensen. Tror ikke det hadde gått noe fortere om jeg hadde ordnet alt selv underveis, og heller kanskje ikke så mye billigere. Bortsett fra at jeg kanskje kunne ha sluppet unna med et litt billigere visum. Men jeg har snakket med andre i ettertid, som fint kom seg over grensen på egenhånd.

Har dessverre ikke noen bilder å legge ved her, da jeg var fullt opptatt med å passe på alle tingene mine og ikke bli lurt. Men det er jo regntid her og som jeg har nevnt har det vært oversvømmelser flere steder. 15 mennesker har faktisk mistet livet i Kambodsja på 2 uker, og mange har mistet husene sine også. Jeg har stort sett vært heldig og hatt opphold og litt sol nesten hele tiden, men det har vært noen dager med regn også. Legger ved et bilde der vi måtte vasse i vannet opp til låret for å komme til et tempel i Siem Reap. Dere kan se der vi egentlig skulle ha gått tørre på broen.