Saigon

En av de største attraksjonene i Saigon (Ho Chi Minh City) er Cu Chi tunnelene, og dit måtte jo også vi dra når vi var i byen. Byen het Saigon da den var hovedstaden i Sør-Vietnam frem til kommunistene tok over. Da fikk byen sitt nye navn Ho Chi Minh City etter Ho Chi Minh som ledet kommunistene fra Nord-Vietnam. Men siden navnet er så langt, er det mange som bruker Saigon den dag i dag.

Vi bestemte oss for å booke en dagstur til tunnelene, som også inkluderte et besøk i Cao Dai Great Temple. Ngo Minh Chieu grunnla menigheten på 1920-tallet og er en blanding av 3 religioner; buddishmen, kristendommen og islam. William Shakespeare var en av tilhengerne.

Min lille pc og ny reiserute

Ja, dette innlegget skulle jeg jo egentlig ha lagt ut før jeg dro, men siden det ikke ble noe av får jeg gjøre det nå.

Mekong Delta

After crossing the boarder I could feel the difference between the two countries at once. It was as if Vietnam was more lively in a positive way of both countries. It was more people here and the country was more developed. Even so I was suprised that they spoke rather pore English. I thought they spoke better English in Cambodia than in Vietnam. I also thought that one month in Vietnam would not be enough. It was so much to see, and so much to do, the country had so much to offer. How could I fit everything I wanted to see and do in the one month I had a visa?

The Mekong Delta is the region in southwestern Vietnam where the Mekong River meets the sea. I wanted to go on a tour to see this region on my way to Saigon (Ho Chi Minh City). So Irene and I booked a 2 day trip with a homestay with a local family. We were excited.

Goodbye Cambodia - Hello Vietnam

After some markets and The Royal Palace in Phnom Penh I wanted to go to Sihanoukville. But it was easier said than done. Because of a festival, everybody was going home to their families to celebrate their ancestors, and all the buses were full. My hostal tried to call the buscompany but with no luck. The buses were full the whole day and the upcoming day. I met a guy from The Netherlands who were going to Takeo to do some volunteering, and I was about to join him before I found a hostal that had a busticket.

Khmer Rouge

Jeg hadde sjekket inn på et dorm rom i Pnom Penh, men rommet var ikke så bra.

Tonlé Sap

For å reise videre fra Siem Reap til Phnom Penh kunne man ta buss, eller man kunne ta båt over innsjøen Tonlé Sap. Man kunne også velge om man ville ta speed båt eller slow båt, og jeg valgte det siste. Turen gikk da til byen Battambang, der jeg måtte ta buss videre til Phnom Penh. Turen kostet 21$ og det var flere som heller valgte buss, da den kostet bare 5-6$. Båtturen skulle også ta 7-9 timer, men tiden gikk kjempefort og jeg er kjempeglad for at jeg valgte nettopp denne måten å reise videre på.

Siem Reap

So I bought a three day pass to the temples in Siem Reap. The first day I went with Kim from England and Geri from Australia. Two very nice girls I met at the hostal. I stayed at a guesthouse called Hak' House, which was a very nice place. It's the best place I have stayed at so far, and I can truly recommend it. It had such a nice atmosphere, and the owner was really nice and helpful.

Angkor Wat and other temples

Got up early to see the sunrise of Angkor Wat, even though it was cloudy, I got some good pictures.

I was not the only one

This is the temple The Bayon in Angkor Thom, a old temple city. It has 54 Gothic towers and are famously decorated with 216 enormous smiling faces.

More pictures from different types of temples

You can't control the nature. In Ta Prohm the trees have taken over.

More from Siem Reap next time.

Koh Chang til Siem Reap

Så jeg ble hentet der jeg bodde ca kl. 07.30, som jeg hadde blitt fortalt at jeg skulle. Jeg var veldig spent på denne turen, for jeg hadde lest at det var så mange som ble lurt. Enten måtte de betale mye mer for visumet til Kambodsja enn de skulle, eller de måtte betale mer for turen underveis, eller så var bussene i mye verre standard enn de hadde blitt lovet og turen tok mye lengre tid enn den skulle. Jeg var veldig usikker på om jeg bare skulle dra dit på egen hånd, og fikse det selv, eller om jeg skulle booke en transfer gjennom et reisebyrå. Til slutt bestemte jeg meg for den billigste billetten som var 450 baht, da jeg hadde fått opplyst pris fra 450-600 baht. Jeg tenkte at da hadde jeg i hvert fall transport hele veien frem, og måtte jeg betale mer hadde jeg i utgangspunktet betalt minst. Jeg forventet heller ikke å være fremme 17.30 som den første mannen jeg snakket med sa, men la på noen timer og ga beskjed til hostalet jeg hadde booket at jeg kom i 19.00 tiden.

Så jeg ble altså hentet i en minivan, og 3 andre ble plukket opp på veien. Det viste seg at de var 3 svensker. Minivanen var fin, aircondition og grei, nesten for mye aircondition faktisk. Så kjørte vi mot havnen, men når vi kom til den havnen som jeg hadde ankommet på, kjørte minivanen videre. Hmm, jeg ble skeptisk. Vi kjørte til en annen havn som var mye mer skitten enn den første. Her måtte vi vente i 40 minutter på at ferja skulle komme. Jeg tenkte at dette går nok bra, det var jo flere andre minivaner der. På ferja så jeg et skilt der det sto at denne båten tok biler med over gratis. Så det var vel derfor vi tok denne ferja og ikke den andre.

  Vel over begynte vi å kjøre ca. kl. 09.30. Jeg fulgte med. Først forsto jeg ikke hvorfor vi kjørte i den retningen som vi kjørte, fordi det var i motsatt retning av dit vi skulle. Men etter hvert var vi på rett vei og jeg slappet av. Men så plutselig skulle vi stoppe på en bensinstasjon. Vet ikke hvorfor vi stoppet for bilen bare sto der med panseret oppe og vi måtte gå ut. Men det var vel for å ta en liten pause. Jeg fikk i hvert fall kjøpt meg en kaffeJ

Etter ca. 20 minutter kjørte vi videre, og igjen kjørte han i feil retning. Jeg forsto ingenting, men tenkte at han kjører kanskje en raskere vei. Jeg fulgte med på skiltene og etter hvert kom det kjente navn og jeg visste at vi var på rett vei. Det slo meg senere at det var mulig han kjørte en annen vei fordi det var jo flom på den veien jeg kom fra.

  Vi kom i hvert fall til den thailandske grensebyen Aranya Prathet etter ca. 4 timers kjøring, noe som jeg hadde regnet med. Der ble vi sluppet av på en restaurant der det var folk som skulle hjelpe oss med visumet. Mat måtte vi jo ha, så det var nå greit det å bestille noe mat der. Mannen som skulle hjelpe oss sa at visumet kostet 1200 baht, noe som ikke stemmer, da det skal koste 20$ og 1200 baht blir ca. 48$ Jeg prøvde å protestere, men ifølge mannen var det bare på flyplassen det kostet 20$ og at dette var ekspressvisum og da kostet det mer. Dette sto det om i Lonely Planet og det sto at det var nytteløst å protestere. Han ene svensken sa at en kamerat av han hadde forsøkt dette i fjor og fikk da bare beskjed om at han måtte fikse det selv og komme seg selv til grensen. Så jeg diskuterte ikke noe mer med han og betalte. Svenskene hadde ikke passfoto med seg og mannen sa at de kunne gi han 100 baht under bordet så skulle han fikse det.

 
Så ble vi kjørt til grensen uten passene våre. Det var ikke så kult, men fikk de nesten med en gang vi kom til grensen med visumet i. På grensen ble vi tatt i mot av en fyr som lignet VELDIG mye på mannen som tok i mot familien Enoksen, på samme sted, på en parkeringsplass. Jeg var skeptisk hele tiden og trodde ikke på noe av det han sa. Han sa vi måtte ta ut baht for det var mye bedre å veksle baht inn i riel enn dollar, og at vi bare fikk dollar ut av minibankene i Kambodsja. Jeg trodde ikke på noe. Men det viste seg jo å være sant. Man får bare dollar ut av minibankene i Kambodsja, men man kan bruke dollar som det var deres egne penger, også får man gjerne veksel i riel. Vi tok ikke ut noe penger for å veksle inn i riel.

Så gikk vi ut av Thailand og inn i Kambodsja. Der fikk vi en "free" shuttle buss til bussterminalen, der vi skulle ta en større buss til Siem Reap. På bussterminalen ble vi oppfordret til å veksle pengene våre. Jeg vekslet bare inn 100 baht, men jeg tror jeg fikk riktig kurs tilbake. Så tok vi den større bussen inn til Siem Reap. Den var selvfølgelig av gammel standard, nå er det Kambodsja vi er i. Men den hadde faktisk aircondition, hadde folk bare tatt igjen vinduene så hadde den funket. Veien til Siem Reap har nå blitt asfaltert, så det gikk veldig greit frem. Stoppet bare 1 gang, men heldigvis bare et kort stopp, da det var ingen som ville ha noe her. Det tok 4 timer fra grensen og inn til Siem Reap, noe som jeg også hadde regnet med.

  Så alt i alt synes jeg at turen gikk veldig bra. Jeg er fullt klar over at jeg betalte for mye for visumet, men det var ikke så mye å gjøre med det. Til andre vil jeg oppfordre og søke om visumet på nettet. Der betaler man 20$ pluss 5$ i adm. gebyr. Men det blir jo uansett billigere enn å betale så mye som jeg gjorde. Det eneste som er minuset med det, er at det er ikke alle grenseoverganger som godtar det som er fylt ut på nettet, så da må man på forhånd vite hvor man skal krysse grensen. Tror ikke det hadde gått noe fortere om jeg hadde ordnet alt selv underveis, og heller kanskje ikke så mye billigere. Bortsett fra at jeg kanskje kunne ha sluppet unna med et litt billigere visum. Men jeg har snakket med andre i ettertid, som fint kom seg over grensen på egenhånd.

Har dessverre ikke noen bilder å legge ved her, da jeg var fullt opptatt med å passe på alle tingene mine og ikke bli lurt. Men det er jo regntid her og som jeg har nevnt har det vært oversvømmelser flere steder. 15 mennesker har faktisk mistet livet i Kambodsja på 2 uker, og mange har mistet husene sine også. Jeg har stort sett vært heldig og hatt opphold og litt sol nesten hele tiden, men det har vært noen dager med regn også. Legger ved et bilde der vi måtte vasse i vannet opp til låret for å komme til et tempel i Siem Reap. Dere kan se der vi egentlig skulle ha gått tørre på broen.

Reisefølge

Det er så kjekt at det er så mange som vil komme og treffe meg underveis på min reise. Allerede om 3 uker kommer venninnen min Christine til Vietnam og skal reise sammen med meg i 2 uker. Når hun reiser hjem igjen vil jeg på nytt være 1 måned alene før venninnen min Ingunn kommer og treffer meg i Thailand. Når hun drar hjem 14. desember flyr jeg til Mellom-Amerika og Guatemala, og det er her jeg har gjort noen endringer. Jeg kommer til å dra rett til Honduras og feire jul på øyene der. Så drar jeg over til Belize og treffer mine to kollega Vivian og Ingrid som enten kommer i romjula eller rett over nyttår til Belize. Når de drar tilbake til Mexico drar jeg tilbake til Guatemala og blir der i januar i stedet for desember. Da er det også mulig at venninnen min Annette og samboeren Frode kommer. Etterpå blir det El Salvador i jan/feb og videre til Nicaragua og de andre landene som planlagt. Mulig det er flere som kommer etter hvert, men sistemann som har booket er da venninnen min Hanne som reiser hjem sammen med meg fra Brasil. Reiseruten til venstre er oppdatert.

Legger ved et bilde av Bamboo Sticky Rice. Kim fra England var helt vill etter det. Tja, det var jo godt, men synes ikke det var noe å lete hele byen etter;) Smakte mest som vanlig ris, litt røkt smak.

Foreløpig kommer flybilletten til Peru stå. Det er ikke sikkert at jeg kommer til å reise så mye i Peru og innom Bolivia, men det har jeg fremdeles ikke bestemt meg for enda, så det kommer jeg tilbake til.

Men denne derimot, den var VELDIG GOD:) Måtte tilbake å spise den:)

Gleder meg kjempemasse til alle kommer, men å reise alene er ikke noe problem. Fikk mange spørsmål og rare blikk når jeg fortalte at jeg skulle ut å reise aleine. Tør du det? Er ikke det kjedelig? Da skal jeg fortelle dere at det er ikke noe problem i det hele tatt. Har allerede truffet 5 andre jenter fra 5 forskjellige land som også reiser aleine. Og dette bare på 1 og en halv ukes reise. Vi har vært sammen ulike steder og hatt det kjempekjekt. Det er så gøy å treffe andre folk og høre om deres historie og deres land. Og det morsomste er jo at også de fikk de samme reaksjonene i sine hjemland når de også fortalte at de skulle ut å reise aleine. SÅ til alle som tenker/lurer på det samme, ikke nøl, do it!! Gleder meg masse til alle nye folk jeg kommer til å møte på min veiJ

Den første uken

Mitt første innlegg på selve turen :)

I Bangkok var jeg i 2 netter. Jeg bodde på New Road Guesthouse, som var helt ok. Det lå ikke i Kao San Road område, og først tenkte jeg at det var litt dumt. Men ettersom jeg har vært i Bangkok tidligere fant jeg ut at det var greit å bo i et annet område. Skytrainstoppet lå ikke så langt unna, og det er det jo litt verre med i forhold til Kao San Road. Jeg booket med aircondition, da prisen med og uten ikke var så stor. Men den ble nå ikke brukt om natta, da det ble ganske kaldt med bare et lite teppe.

Heldigvis har jeg med lakenposen min

Jeg hadde gjort litt research om Bangkok før jeg dro, så jeg visste at jeg hadde lyst å bli med på en sykkeltur. Dette måtte jo være en fin måte og se byen fra en annen side. Hostalet som jeg bodde på har et reisebyrå i resepsjonen der Visitbeyond/Jysk/Kilroy har en representant som sitter. Så jeg fikk god hjelp derfra og booket en tur gjennom de. ABC Amacing Bangkok Cyclist

 Vi syklet gjennom trange gater, gjennom et lokalt marked som er åpent 24 timer i døgnet, under broen der folk fra bygda kommer og bosetter seg fordi de ikke betaler husleie der, og over elven til en helt annen side av Bangkok der det var helt stille og veldig grønt. Utrolig at man finner et sånt grønt område bare kort avstand fra sentrum. Guiden var suveren og lærte oss masse om Thailand. Dette kan virkelig anbefales til andre som skal til Bangkok.

Fra Bangkok dro jeg til Koh Chang. Etter at familien Enoksen skrøt sånn av øyen har jeg også lest en del om den før jeg dro og fant ut at jeg måtte sjekke denne ut. Så jeg tok bussen ned til Trat der jeg skulle ta båten over til øya. Det går forøvrig også an å fly ned til Trat. Det er regntid i Thailand nå og på veien ned var det oversvømmelse i veiene. Jeg er sikker på at bussen kjørte i en halvmeter med vann. Og jeg satt spent på bussen og lurte på hva jeg hadde begitt meg ut på nå. Enn om det bare regner på denne øya? Og jeg hadde ikke booket noe sted å bo på forhånd som jeg egentlig hadde tenkt. Enn om jeg ikke fant noe sted å bo? Men heldigvis gikk jo alt fint. Jeg kom meg over til øya, og fant meg et sted  å bo. En bungalow som kostet 400 Baht. Joda, klart jeg kunne booket noe dyrere, men nå lever jeg på budsjett og må prøve å spare det jeg kan.

Men til en pris på ca 80 NOK så kan man ikke regne med det beste. Tror nok jeg kommer til å sjekke badet en gang til før jeg sier ja til en slik overnatting i fremtiden.

Her er det ingen autmatisk flush, men man flusher selv ved å helle vann i doen. Er nok blitt for gammel til å bo på sånne steder. Men stedet ellers er bra og ligger rett ved stranden.

Så hva synes jeg om øya? Jo, nå er det jo lavsesong her og veldig stille. Det regner litt, men var opphold i hele går og jeg har klart å blitt solbrent. Vet ikke helt om øya er helt som jeg har sett for meg, men jeg kan godt se for meg at om man har booket en charter tur hit og bor på et bedre sted er dette et godt alternativ til Phuket. Mye bedre enn Phuket faktisk. Den er mye mindre og turismen er ikke så utbredt her. Man kan reise på utflukter til fosser rundt på øya og man kan bade med elefanter. Eller man kan besøke noe av øyene rundt. For å komme seg rundt på øya må man leie moped eller bil, eller ta kollektivtaxi. Men jeg er veldig spent på hvordan jeg vil like Koh Samui i forhold til Koh Chang og Phuket.

  



 Nå går turen videre til Kambodsja, og det er jeg veldig spent på. Har lest og hørt at man blir lurt flere ganger på over grensen, så vi får se hvordan dette går.

To be continued

Lister og hoppende baller

Jeg er egentlig et system menneske, selv om kanskje ikke alle som har vært hjemme hos meg mener det samme. Men jeg er det. Jeg liker å ha ting i system og kontroll på ting. Den siste tiden har jeg følt at jeg har hatt tusen ting flygende i hodet, og mange baller oppe i luften som bare spretter rundt. "Har du skrevet liste da" får jeg høre - jada, opptil flere! Nå har jeg klart å fange de fleste ballene, og her er noe av det som har blitt strøket ut:

Leie ut leiligheten

Skaffe visum til Vietnam og Thailand

Fylle inn ESTA skjema

Montere klesskap i gangen

Bestille elektriker (som har vært her)

Fikse dusjhode og kran

Kjøpe mini pc og pc veske

Kjøpe en dagstursekk

Ordne reiseapotek

Kjøpe andre forskjellige reiseting

Pakke og skrive inventarliste

Pakke sekken

Og nå har jeg forlatt Norge! Skulle egentlig hatt et avreisebilde her, men det får jeg ha til gode. Next post will be from Thailand.

Valgets kvaler

Ja, de som kjenner meg vet at det ikke alltid er like enkelt ta valget. I dette tilfellet gjaldt det reiseforsikring. Reiseforsikring må man ha! Det er særdeles viktig har jeg hørt, og dessverre også erfart. Når jeg sier dessverre også erfart, har jeg opplevd å ikke få noe hjelp fra Europeiske Reiseforsikring. Heldigvis fulgte jeg rådet til en gammel kollega og gikk videre med det til Forsikringsklagekontoret, og fikk medhold. Så dette selskapet var ikke aktuelt å bruke denne gangen, og If forsikring blir nok aldri mer brukt av denne damen.

Etter at jeg hadde utelukket DnbNor, da det ble for dyrt, sto jeg igjen med Tryg og Gouda Reiseforsikring. Jeg tror jeg forandret mening hvert minutt de siste døgnene før jeg endelig tok avgjørelsen. Etter mye om og men altså, havnet jeg på Gouda. Hvorfor? Jo simpelthen fordi:

• det er den forsikringen jeg har nå, og har ikke hatt problemer med den. Selv om jeg bare har brukt den ved et tilfelle da jeg mistet lommeboken min.
• etter at jeg har valgt maks dekning er den fremdeles ca 1300 billigere (Men når det kommer til reiseforsikring, er jo egentlig dette lite penger når det først gjelder).
• de har spesialisert seg på bare reiseforsikring, og ikke mange forskjellige. Det må da vel ha litt å si.
• det lille negative jeg har hørt, er ikke relevant i forhold til meg og min tur
• forsikringen inkluderer alle typer risikosport, utenom basehopping (noe som ikke er et problem;))
• etter søk på nettet fant jeg uttalige selskapet som samarbeider med Gouda

Så nå gir jeg all min tillit til Gouda Reiseforsikring. Så får tiden vise (eller forhåpentligvis ikke) om det var det riktige valget.

Vaksine og oppdatert visum info

Har egentlig begynt på dette innlegget for lenge siden, da jeg skrev det på den nye mini pc'en. Men så ble den levert tilbake og jeg har kjøpt ny. Mer om det kommer senere.

Det jeg ville fortelle i dette innlegget er at jeg har vært på Reiseklinikken. Der har jeg tatt en påfylling av barnevaksinene. Det vil si det var en sprøyte med 4 vaksiner i en; polio, kikhoste, difteri og stivkrampe. Var vel egentlig bare polio jeg trengte, men det gjorde ingenting om jeg tok påfyll på alle (var vel det eneste alternativet med polio). Så da var det gjort, 715,- for en sprøyte og konsultasjon. Trenger ingen andre vaksiner da jeg har de fra før. Var litt overrasket over at jeg ikke trengte malariatabletter. Men det trenger jeg da altså ikke. Vet det er malaria i noen av de landene jeg skal til, men tror dette er mer i strøk der det ikke er så mange turister, og for eksempel inne i Amazonas. Jeg må jo riktignok beskytte meg mot myggen, da det ikke finnes noe vaksine mot denguefeber. Av erfaring liker myggen meg, så bare å slippe myggstikk er god nok grunn til at jeg kommer til å bruke myggmiddel både på hud og klær. I tillegg må jeg impregnere myggnettet mitt i tilfelle jeg får bruk for det. Det er noen år gammelt, så det trengs nok.

Ellers har jeg undersøkt mer angående visum til Thailand. Og etter mye om og men og frem og tilbake har jeg funnet ut at jeg skal søke om et 3 måneders visum med 2 innreiser. Ikke fordi jeg skal være 3 måneder i Thailand, men for å sikre meg at de ikke tror det ut i fra reiseruten min, og for at jeg ikke skal risikere å ikke komme inn. I tillegg slipper jeg da å dra ut igjen etter 15 dager for å få nytt stempel i passet når jeg kommer over grensen med buss. Dette fikk jeg av råd fra noen som bor i Thailand. Så jeg tenker at det blir jeg å ordne samtidig med visumet til Vietnam i midten av august.

Nå holder jeg på å sjekke forskjellige reiseforsikringer. Så neste innlegg blir nok om det.

22.07.2011

Nå er dette egentlig en reiseblogg, men etter den siste uka kan jeg ikke bare gå videre uten å skrive noen ord etter dagen da Mitt lille land ble forandret. Mitt lille land som jeg er så glad i. En spesiell uke har det vært etter de rystende handlingene fredag 22. juli. Helt ubegripelig, ufatterlig, jeg har ikke ord. Mange tanker har det vært, man stiller mange spørsmål. Å skrive videre på denne bloggen har virket veldig meningsløst. Dog å oppleve kjærligheten som det norske folk har vist hverandre, stillheten, varmen, har vært helt ubeskrivelig. Aldri har jeg vært mer stolt av å være norsk!

I helgen byttet jeg ut konstant nyhetsoppdatering med et koselig og fint bryllup med gode venner. Det var godt å få tankene over på andre ting og kunne koble av, men allikevel kom disse bildene og tankene skytene inn i hodet. Det har gjort et dypt inntrykk på meg, som det nok har gjort på mange andre. Norge vil nok ikke blir det samme etter dette. Men jeg mener og håper det vil utvikle seg til det bedre. Vi kommer aldri til å glemme 22. juli 2011!

Alle mine tanker går til de berørte, de skadde og de etterlatte! Vit at dere er i mine tanker og jeg ønsker dere masse styrke fremover!

Visum

Ja, da har jeg undersøkt visum til alle disse landene jeg skal til, og det eneste landet jeg trenger å søke om visum til, er Vietnam. Dette fordi jeg skal være der lenger enn 15 dager. Så jeg tenker at jeg søker om visum hit i midten av august en gang. Eller så må jeg også en tur på den Thailandske ambassaden og snakke med de der. Dette fordi at på reiseruta mi ser det ut som at jeg skal være i Thailand i 3 måneder siden jeg flyr inn til Bangkok 11. september og ut igjen 14. desember. Men jeg skal jo ikke det. Jeg skal jo reise over grensene til både Kambodsja, Vietnam og Laos, så det beste er nok å ta en tur til ambassaden. Har hørt at noen har risikert å måtte stå igjen i Oslo pga en slik billett. En annen ting er at når man krysser grensen til Thailand landeveien, altså ikke med fly, får man bare 15 dagers oppholdstillatelse. Og jeg skal jo være der ca 1 måned på slutten. Så det må jeg også undersøke, hvordan jeg kan fikse det.

Til de andre landene, Kambodsja og Laos, fikser jeg bare visum med grensen. Ellers får man være minst 30 dager visumfritt i de andre landene. Ja, ESTA må jeg ikke glemme da. Det må jeg også søke om, det nye man må søke og betale for til USA.

Billetten er bestilt

Ja, da var billetten bestilt da:) Etter mye hit og dit, fram og tilbake, planlegging og ombooking er billetten bestilt og betalt. Ruten ser foreløpig slik ut: Oslo-Helsinki-Bangkok//Bangkok-Hong Kong-LA//LA-Miami-Guatemala City//Panama City-Lima//Rio-London-Oslo. Grunnen til at jeg sier foreløpig er fordi billetten er fleksibel og kan endres. Det er det som er så bra at jeg kan endre dato og destinasjon om jeg skulle ønske det. Derfor har jeg også klart å booke en billett så langt frem i tid. Det ble altså da Lima og Peru jeg flyr til, fra Panama. For å si det sånn så har jeg ikke bestemt meg enda, men jeg klarer ikke å bestemme meg før jeg drar, og ønsker heller å tenke litt på det mens jeg er ute å reiser. Har derfor booket en billett som kan endres mot et lite gebyr. Og det passer perfekt, for da kan jeg underveis se hva jeg føler for. Det er en deilig følelse å ha bestilt og betalt billetten. Alt føles mer virkelig nå, men samtidig er det bare 3 måneder til jeg drar og mye som skal ordnes før den tid. Så jeg føler litt på det at jeg ikke har nok tid. Men oppdateringer kommer underveis. Mest sannsynlig litt oftere fremover nå:) I mellomtiden legger jeg ved en link angående forrige innleggs emne.

http://inside-digital.blog.lonelyplanet.com/2011/05/18/travel-debate-one-destination-vs-multiple-countries/?affil=fb-fan

Skal - skal ikke

Ja, for de som har fulgt med litt så ser dere at jeg har lagt til Peru og Bolivia med spørsmålstegn på reiseruta. Grunnen til det er fordi jeg er usikker på om jeg skal innom der. Tanken var at jeg skulle fly fra Panama til enten Lima i Peru eller Santiago i Chile, og tenkte da å eventuelt velge det som blir billigst. Men så er det kanskje ikke bare flybilletten man må regne på. Det har vist seg, i hvertfall på det jeg har sjekket frem til nå, at det er billigere å fly til Lima enn Santiago, men så må man selvfølgelig også betale litt for transport og overnatting fra Peru gjennom Bolivia til Chile eller Argentina. Grunnen til at jeg tenker på å ikke dra dit er fordi jeg har vært der tidligere (Peru 3 ganger) og forsåvidt sett det viktigste som er å se der. Men jeg simpelthen bare elsker Peru, og det blir litt vanskelig å være i området uten å besøke landet. I fjorsommer var jeg også i Bolivia, og der var det også steder jeg ikke rakk å besøke. Det er fremdeles plasser som jeg vil dra til, og jeg har også bekjente i Cusco. På den andre siden kan jeg ikke bruke altfor lang tid i landa og må nok dra ganske direkte gjennom. Kanskje jeg heller skal spare den tiden jeg vil bruke på det på nye steder?? Kanskje det er på tide å komme seg videre og heller utforske nye land enn å dra tilbake til de samme plassene?? Er jo en evig diskusjon dette. Noen reiser konsekvent til nye plasser hver gang, mens andre forelsker seg i plasser og drar tilbake gang etter gang. Men hva skal jeg gjøre?? Nå ser det ut som at det løser seg med billetten, så jeg satser på at jeg får bestille om ikke så altfor lenge. Innen da må jeg ha bestemt meg.

Jorden rundt billett

Nå som permisjonen er i boks, er neste steg på veien å bestille billett. Men det har vist seg å ikke være så enkelt. Siden jeg skal reise i september og kommer hjem igjen i juni til neste år, er hjemreisen min mer enn 1 år frem i tid. Og visst nok får man ikke bestilt flybilletter lenger frem i tid enn 10 måneder. Det vil si at jeg ikke får bestillt billetten før i juli, kanskje ikke før august, og det blir jo litt vel sent når utreisen er i september. Jeg tenker at da må jo billetten bli ganske dyr? En annen ting som jeg har blitt foreslått, er om jeg i stedet for en jorda rundt billett skal kjøpe en tur retur billett til Bangkok, for så å bestille andre del til Latin-Amerika for seg selv. Da kan det bli billigere med blandt annet reiseforsikringen for eksempel, da den starter på nytt igjen når man er innom Norge. Men blir ikke det en liten nedtur å komme hjem til Norge for et par dager når man først skal være vekke i 9 måneder? Greit nok at man får kommet hjem og kanskje bytta ut garderoben, men når man først skal være vekke i 9 måneder, vil man ikke da være vekke de sammenhengende? Jeg synes dette er så rart at man ikke får bestillt billetten når hjemreisen er mer enn 1 år frem i tid. Det må da være mange andre som har gjort dette tidligere? Hvordan har de løst det? Mange tanker her som jeg må finne ut av. Om noen har vært bort i dette før gi meg gjerne noe ideer/tips:)

Den store avgjørelsen er tatt

Ja, nå som den store avgjørelsen er tatt starter jeg denne bloggen. Planen min er å reise i 9 måneder, og reiseruten er lagt ut på siden her. Det er godt mulig at den blir endret underveis, og setter stor pris på eventuelle innspill. Avreise blir i september, først til Asia. Jeg har fått 8 måneders permisjon fra jobben min, og kombinerer dette med ferie, slik at hele turen blir på ca 9 måneder. Dette blir veldig spennende og mye planlegging må gjøres. Planen er å oppdatere denne bloggen både før og under reisen, og igjen setter jeg veldig stor pris på alle gode råd og tips jeg får.