Jeg hadde sjekket inn på et dorm rom i Pnom Penh, men rommet var ikke så bra.
Tuol Sleng Museumet var en skole i Pnom Penh før Khmer Rouge tok den over og brukte den som et fengsel der de torturerte folk fra middelklassen, munker, leger, lærere, folk med briller og alle som ikke fulgte deres regime.
Reglene i fengselet. Nr 6: "While getting lashes or electrification you must not cry at all"
Alle skulle være like. Alle skulle bære like klær. Sosiale klasser skulle ikke finnes.
Det var spesielt å gå i de samme gangene der bare 7 av 20000 fanger overlevde. Og det var uten tallet på alle barna.
Det var satt opp skilt om at man skulle være stille. Det var ikke nødvendig. Folk gikk stumme rundt i sjokk over historien og tortureringsmetoder som var blitt brukt.
Noen gråt stille.
Med ett virket ikke rommet mitt så ille likevel
Alle fangene ble tatt bilde av. Det var ansikter overalt.
Etter oppholdet på Tuol Sleng ble de fraktet til The Killing Fields
Der ble det hengt opp en høytaler i et av trerne for å overdøve skrikene ved henrettelsene.
Et annet ble brukt til å slå babyer ihjel ved å slenge dem mot treet
I løpet av nesten 4 år ble over 2 millioner Kambodsjanere drept av Kmer Rouge. Det er nesten halvparten av Norges befolkning.
Lederen Pol Pot sovnet stille inn i sitt hjem. En av ledelsen er blitt siktet, mens tre andre sitter i fengsel i påvente av en rettsak. Dette 30 år etter at vietnameserne ødela regimet.
Jeg vil anbefale alle å lese denne boka; First They Killed My Father av Loung Ung. Boka er et must for alle som skal til Kambodsja.
Jeg ønsker virkelig alt godt for Kambodsja. Må landet og folket få en lys fremtid i møte!
Heisann Charly...
SvarSlettInponert av bloggen din og alt det spennende du opplever på din vei.
Koser meg hver gang du legger ut nye historier fra den store og ukjente verden...Håper du har det bra!!!
Stor klem fra Per:)))
Hei Charlotte
SvarSlettInteressant å lese bloggen fra Kambodsja. Jeg gjorde den reisen for ti år siden, med "First they killed my father" under armen. Veldig veldig sterkt, og ubegripelig det som skjedde der. Opplevelsen blir også fortsterket med at dette faktisk pågikk i vår levetid.
Jeg bodde i et ombygd fengsel i Phnom Pehn, synd du ikke fant det :-)..hadde noen dager i sengen der, hvor alt jeg fikk ned var ris, spesiell opplevelse. Ligge på en tidligere celle og spise ris...ha ha.
Kos deg videre på turen!
Fredrik