Hoi An - skredderens by

Etter vår 4 dagers motorsykkeltur var vi kommet frem til Hoi An. Litt dramatisk på slutten der, da jeg fikk vite at Christine som skulle reise sammen med meg i 2 uker, ikke rakk flyet sitt fra Oslo pga et lynnedslag i flyet fra Ålesund til Oslo. Men heldigvis fikk hun booket en ny billett på forsikringen og kunne komme 2 dager senere enn planlagt. I tillegg oppdaget jeg at bankkortet mitt var borte. Jeg kunne ikke i all verden skjønne hvordan dette hadde skjedd, da jeg hadde hatt det i lommeboka i buksa mi hele tiden. Det eneste jeg kan tenke er at jeg rett og slett må ha glemt det i den siste minibanken jeg brukte. Det er ikke noe som er normalt for meg, men det er ikke lett å holde styr på alle disse millionene av dong man tar ut. Heldigvis hadde jeg et ekstra kredittkort med meg, også fikk jeg mer besøk om 1 og en halv måned, så da kunne jeg få et nytt bankkort.

Så vel fremme i Hoi An booket vi oss inn på Green Field Hotel. Selv om Vietnam er et veldig billig land å reise og spise i, så er ikke overnattingen så billig. Det er vanskelig å finne hostal her, det går mest i billige 1-2* hotell. Heldigvis var jeg så heldig at jeg fikk dele rom stort sett hele den måneden jeg var i Vietnam, så da ble det ikke så dyrt. Rommet vårt på Green Field Hotel kostet $16 altså $8 på hver som er en bra pris for backpackere. Selv om man gjerne bor enda billigere i Asia. Rommet var ganske bra, og hotellet hadde til og med et basseng.

Hoi An er en koselig liten by med små hus langs med en elv og i trange gater. Noen vil kanskje si at den er turistifisert, men jeg likte meg veldig godt her trass i alle butikkene og skredderene som er for turistene. Den er på UNESCO's verdensarvliste og er et typisk eksempel på en gammel sørasiatisk handelsby med masse fin arkitektur.

Shoes anyone?

Synes Christine passet denne lokale hatten veldig godt jeg:)

Dette er en av hovedattraksjonene i Hoi An; den japanske broen. Den ble bygget tidlig på 1600-tallet og skulle knytte det japanske og kinesiske nabolaget sammen. Den ble et symbol på fred.

Skreddere ja! Det var det i massevis, og å skulle velge en var ikke lett. Etter å ha vært innom flere endte vi opp med Thu Van Tailors i gate 25 Tran Phu, som jeg gjerne kan anbefale til andre. Jeg kom godt overens med jenta jeg handlet med der, og det gjelder å bruke all erfaring man har på å prute. Men ikke nok med at man skal velge skredder, man må jo også finne ut hva man vil få sydd. Det var minst like vanskelig for meg, og jeg vil vel kanskje først anbefale å velge stoffet man vil ha et plagg i, også velge modellen. Jeg fikk sydd 2 lange pen kjoler, 1 hverdagskjole, 1 topp, 1 bukse, 1 dressjakke og 1 høst/vinter jakke, og alt dette til en pris av 1-1500 kroner. Både jeg og min nye venninne var fornøyde med handelen, så vi hadde nok fått en bra deal begge to:)

Akk, alle valg man må ta;)

En dag dro vi også på en tur til My Son som er ruiner fra Cham empiret. Men etter å ha vært på Angkor Watt var egentlig ikke disse ruinene veldig imponerende. Det fulgte også med en båttur på elva, men hele turen var egentlig litt turistifisert og på en måte bare satt sammen for å selge noe.

Siste dagen vår i Hoi An hadde vi egentlig tenkt å dra på stranda. Hotellet vårt lå litt utenfor sentrum på vei til stranda, så jeg hadde egentlig lyst å leie sykler og sykle dit. Men når vi våknet, var det PØSREGN! utenfor. Så stranda i Hoi An ble ikke besøkt.

Som sagt likte jeg meg veldig godt i Hoi An og ble der i 5 fulle dager. Det var godt å bare være på et sted for en stund etter nesten et nytt sted hver dag i 2 uker. Irene dro fra oss noen dager før jeg og Christine dro videre, og det hadde vært veldig kjekt å reise sammen med henne de 2 første ukene i Vietnam. Nå skulle jeg og Christine nordover, hvis ikke vi ble tatt av tyfonen.