Mitt lille land

Når jeg er ute og reiser blir jeg stilt mange av de samme spørsmålene flere ganger. Det er spørsmål som for eksempel hva jeg heter, hvor jeg kommer fra, hvor lenge jeg skal reise, hvor jeg har vært og hvor jeg skal.

Når det gjelder spørsmålet om hvor jeg kommer fra, er det mange som blir begeistret når de hører at jeg kommer fra Norge. Fra de som vet hvor det er får jeg høre "ååå, ja der er det fint"! "Ja", sier jeg, stolt som jeg er av landet mitt.

Mange har også overraskende vært der. På turen min traff jeg i hvertfall to som hadde vært i Voss. Ellers er det Bergen, Trondheim og Oslo det går i. Flere av dem som har vært her sier at det er et av de fineste stedene de har vært, og noen sier også at det er et av favorittlandene deres. Jeg blir imponert over hva folk vet og også veldig glad over hva de sier om landet mitt.

De nevner også at det er dyrt her. Da bruker jeg å si; "ja, for dere er det jo det. Men for oss som bor der, går det jo opp i opp i mot hva vi tjener". Det er faktisk ikke så mye dyrere i Norge enn i Chile, Argentina og Brasil. Noen ting er selvfølgelig mye dyrere hjemme, mens andre ting ligger på samme nivå. En kaffe for eksempel, koster det samme.

For de som ikke vet hvor det er, spør de ikke om det går isbjørner i gatene eller om det er hovedstaden i Sverige, men noen har faktisk lurt på om det ligger i USA. Når jeg forklarer at det er nord i Europa spør de; "åja, der er det vel kaldt"? Da svarer jeg at om vinteren er det jo det, men ikke om sommeren. Da kan det være fint vær og varmt og det kan faktisk bli opp i mot 30 grader, selv om dette ikke er vanlig. Dette blir alle som regel veldig overrasket over.

Men en ting har blitt litt annereledes siden tidligere. Da jeg svarte mannen på stranda i Thailand at jeg var fra Norge, ventet han litt og svarte, "ja, det skjedde noe i Norge for ikke så lenge siden"? (Dette var i september). "Noen som skøt" og tar hendene opp for å vise. "Ja, det stemmer det" sa jeg. Ja, han hadde sett video på You-tube sa han. Jeg som er vant med at mange folk ikke vet hvor Norge er, ble ganske overrasket over at han visste om dette. Og da tuk-tuk sjåføren i Phnom Penh spurte om ikke landet vårt var i trøbbel for en stund siden, hadde jeg blitt vant med at folk visste om det og forsto med en gang hva han tenkte på. Men når han da videre spør hvorfor han gjorde det, da blir det litt vanskeligere å svare.

Ellers er det også veldig mange reisende som har nevnt 22. juli. Som regel er de veldig forsiktige og spør; "var du der da det skjedde....." Og jeg vet med en gang hva de tenker på. Mens andre som han fra Australia sier rett ut; "what an asshole"!

Underveis på turen min var det en del som nevnte 22. juli i begynnelsen. Så ble det stille en stund frem til jeg kom til Honduras. Der var det en som lurte på om vi har dødsstraff i Norge, og igjen visste jeg hva han tenkte på. Mange kan ikke forstå hvordan vi har behandlet denne mannen, han fortjener ikke å leve sier de.

Så da rettsaken startet kom spørsmålene igjen. En i Ushuaia hadde fulgt med hver eneste dag av rettsaken, og visste omtrent mer om den enn hva jeg visste. Den første som nevnte navnet på idioten var også i Ushuaia.

Jeg synes det er trist at det er det folk forbinder med Norge, og jeg blir irritert og sint over at han har fått Norge på kartet på den måten. Men samtidig har det vært fint å vite og kjenne støtten som Norge har fått fra hele verden. Det er kanskje vanskelig å se og vite om denne når man er i Norge, men den oppleves og kjennes når man er ute og reiser, og jeg håper jeg kan få delt noe av den ved å skrive dette blogginnlegget.

Nå har det gått et år, og jeg håper at folk igjen vil forbinde andre ting til Norge. Den fantastiske naturen som så sjeldent ses andre steder, det "kalde og beryktede" klimaet, og menneskene, som kanskje også er litt kalde og beskjedne, men samtidig veldig hyggelige.